Gamle ferdselsveier

Den gamle Bergensvei

På slutten av 1700-tallet oppsto et stadig større behov for kjørbare veier for å få utnyttet ressurser for bergverk og skogbruk samt bedre postgang og militære hensyn. Med bakgrunn i dette ble Bergensveien bygget i årene rundt 1800 og fikk status som riksvei – på den tiden kalt Kongevei. Bergensveien gikk gjennom Lillomarka forbi Røverkollen, og ned til Skyttamyra. Fra Skyttamyra og ned til nåværende riksvei 4 fulgte Kongeveien dagens Skyttavei. Fra Skytta til Rotnes er veien nå borte.

Fra Rotneskrysset/Glømmi er vegen fortsatt i drift under navnet «Gamleveien» hvor den går forbi blant annet Bjørnholt ved Aas Gård, som tidlige var gjestgiveri. Deretter fulgte den omtrent dagens trase som Fuglåsveien forbi Hagen skole og opp til Varpe. I dag fremstår Bergensveien først og fremst som en flott turvei.  Aller mest idyllisk er nok strekningen fra Skyttamyra innover Grorud, en strekning som tilbyr en rekke naturperler langs Romstjern, Steinbruvan og den flotte steinbrua over Skytta – Bjøråsen.

Gamle Trondhjemsvei/Oldtidsveien

Gamle Trondheimsvei ble anlagt i 1770 og var tidligere kongeveg (riksvei) til Trondheim. I Nittedal starter veien ved Skillebekk og følger Gjelleråsenmarka og ned til Lahaugmoen.

Der går den som en flott opparbeidet grusveg og er en populær turvei sommer og vinter. Rett i nærheten går også Oldtidsveien som var en viktig hovedfartsåre inn til Oslo gjennom Stovnermarka. Veien/stien er et fasinerende skue der den periodevis med ca 2 m bredde slynger seg en halv meter under bakkenivå. Langs veien er det en rekke små attraksjoner som forsvarsskansene hvor de lå og ventet på Karl XII da ha skulle besette Oslo i 1716. Ellers er det en flott naturperle som du kan følge helt inn til Stovner. Begge veiene er godt skiltet og tilrettelagt med informasjonstavler slik at det blir en lærerik tur for hele familien.

Greveveien

Greveveien går fra Hakadals Verk til Hammeren i Maridalen. Greveveien er ca 20 km lang og stod ferdig som privat kjørevei i 1825. Greveveien er en forlengelse av Ankerveien som var en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (sørenden av Bogstadvatnet) til Hammern i Maridalen i Oslo. Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og hans svigerfar Peder Anker fikk anlagt veien for transport av jern og jernmalm mellom masovnen i Hakadal og stangjernshammeren i Maridalen. I dag fremstår vegen som en idyllisk, spennende og populær turveg. Det hele starter på Hakadal Verk med alle sine kulturminner helt fra jernverkstiden. Noen deler fremstår fremdeles som dels uberørte, som strekningen langs Verkenslia opp til Videbergveien (skitraseen).

På vegen mot Høgda  2,5 km fra Hakadal Verk, står fortsatt en av de fire Fjerdingstenene som viser hver kvarte mil til Oslo. En annen spennende og urørt strekning er den gamle traseen ned til Ørfiske, som går øst for dagens trase ender opp midt på vannet.  Grunnen til dette er at strekningen gikk over et dele av Ørfiske som tidligere var to vann før den ble  demmet opp på 1900 tallet.  «Vår del» av Greveien er også beskrevet i en våre turartikler.

Gamle Råsjøvei

Den gamle traseen, en sti, som starter ved Lundenveien er fortsatt greit farbar til fots og byr på en rekke flotte naturperler og flotte utsiktspunkt mot hele dalen. Den er og et fint utgangspunkt til toppene, Bukollen, Fugleknatten og Rundkollen. Stedvis byr også vegen på spennende «ingeniørkunst» i de mest kuperte partiene. De nederste partiene av det gamle faret er kjørt i fillebiter og det vil ta noe tid før det anbefales å følge det herfra. Gamle Råsjøvei ble erstattet med dagens trase fra Aas Gaard opp til Råsjøen i 1885 av N.O. Young.

 

Det er stengt for kommentarer.