Høstens langtur over to topper- langs Gjøvikbanen

 

20130821_145922

Mange nittedøler tar nesten daglig toget til og fra Oslo. Du sitter kanskje og ser ut av vinduet på det fine terrenget og toppene langs jernbanelinja og ønsker at du var der i stedet. Lørdag 7. sept har du mulighet til å oppleve det sammen med Turkameratene. 

Dette er årets lange marsj. Vi starter på Hakadal stasjon kl. 8.30 og går bl.a. over Varingskollen og Barlindåsen før vi avslutter på Kjelsås stasjon. Turen er lagt til spennende stier du sjelden gå, og over topper med flott utsikt. Vi har i størst mulig grad prøvd å unngå veiene. Hele turen er for de som liker å gå langt, men det er mulighet for å gå bare deler av ruta. Du kan møte oss ved Ørfiskedammen, eller du kan også avslutte ved Movann eller Snippen og ta toget hjem derfra.

Opp Varingskollen.

Dette er den tyngste biten. Fra Hakadal st. på 166 moh til Varingskollen på 546 moh. Vi går forbi Burås og opp til Seterveien og følger den til der hvor stien til Langvannslia går til høyre. Vi tar til venstre bort til Nordslepen og følger denne til blåmerket sti og går den fram til Storkollen (Varingskollen). I Nordslepen passerer vi en av våre turmålsposter. Ståle Pinslie blir med på turen. Han har ryddet og merket stiene og slepene i Varingskollen, og ingen kjenner området bedre enn han. Som guttunge tilbrakte han også mange somrer i brannvakthytta og tårnet, og kan fortelle om livet der. Hans far var brannvakt der fra 1949 til 1971.

De fleste nittedøler har vært på Storkollen, men den beste utsikten har en nå fra Veslekollen. Vi fortsetter dit og passerer på veien et lite tjern som aldri går tomt. I tørkesommeren 1955 var det eneste vannkilde for brannvakta på Varingskollen.

Veslekollen ser ut som et forblåst høyfjellsterreng med noen trolske furutrær, og med en utsikt som det vel ikke finnes maken til i Oslomarka. En har overblikk over Romerike, Mistberget, Solør og Vinger. Det hevdes også at en kan sju svenske prestegjeld herfra.

Fra Varingskollen til Ørfiske.

Fra Veslekollen går vi bort til den blåmerkede stien og følger den ned til Fossestua som ligger øst for Ørfiske. Denne husmannsplassen tilhørte i sin tid gården Fossen, og ble drevet fram til 1906. En av de som tjenestegjorde på Fossestua var Berthe Olsdatter (1872-1949). Hun var datter av Banner-Ola som Johannes Dahl har viet et helt kapittel “Skoggangsmann” i klassikereren Nordmarka. Hun var meget musikalsk, og hoffjægermester Gjerdrum på Ørfiske gård sendte ofte bud på henne for å spille for sine fine gjester. Gjester på Ørfiske har bl.a. vært Kong Oskar den andre og Frithjof Nansen. Berthe tok senere navnet Blyverket, og er bestemor til den kjente musikeren Alf Blyverket.

Fra østenden av svenskemyra går vi en gammel sti over til kraftgata, følger den til Skåltjern, går over demningen i sørenden og videre gjennom hyttebebyggelsen på Sameiekollen og fram til Ørfiske. Vi beregner å bruke ca. tre og en halv time hit, og de som vil gå kortere møter oss her, (ca kl 1200).

Laskerud.

Vi går over Ørfiskedemningen og ned til Laskerud. Navnet stammer antagelig fra finnen Lasken som slo seg ned her på 1600 tallet. Laskerud var husmannsplass under Moe gård til 1814 da det kom inn under Hakedals Jernverk. Mathias Skytter ( 1778-1850) bodde på Laskerud. Peter Christen Asbjørnsen møtte Mathias og fikk han til å fortelle om sine opplevelser med nisser og de underjordiske, Disse er gjengitt i Asbjørnsens fortellinger.

Mathias skjøt i sin tid ni bjørner.

Gamle Hadelandsvei.

Fra Laskerud går vi i farene etter Gamle Hadelandsvei fram til Knadden ved Nordre Movann. Gamle Hadelandsveien var en sti og ridevei fra Årvoll gjennom Lillomarka forbi Sinober, Burås, Laskerud og videre nordover forbi Burås i Hakadal. Hvor den nøyaktig har gått nordover fra Laskerud er en ikke helt sikker på, men vi er ganske sikre på å ha funnet faret som går øst for dagens Grevevei mot Laskerud. Da Greveveien  var ferdig i 1825, fikk Gamle Hadelandsveien sin definitive avløsning.

Barlindåsen.

Fra Movann følger vi Greveveien til Snippen. I nordenden av Snippensletta passerer vi en fjerdingsstein som forteller at vi er 1 Miil  fra Hakedals Verk. En gammel mil er 11,295 km.

Før undergangen på Snippen går vi over brua til veien opp Skillingsdalen. Vi tar imidlertid av til høyre inn på en sti som går mellom jernbanelinja og Skillingsdalen. Vi krysser skogsbilveien som går til Sandermosen, og så er vi på vei opp Barlindåsen. Barlindåsen er Lillomarkas svar på Besseggen. Stien er utrolig nok ikke merket, og det er heller ingen skilt. Stien går oppover på fine bergknauser. Etter hvert får vi i vest utsikt ned mot Maridalen og i øst troner Granberget på andre siden av juvet (Styggedalen). Vi går på det smale platået opp til toppen på 407 moh. Her har en hele Maridalen under sine føtter og et flott panorama over Oslo og Nesodden.

Vi fortsetter stien ned på andre siden av åsen og videre til Monsetangen og på sti over til Maridalsvannet. Snart er vi på Kjelsås, og kan ta en velfortjent hvil på toget hjem  etter ca 25 km på spennende stier. Vi regner med at hele turen tar 7-8 timer inkl. matpauser og andre stopper med orienteringer. Dag Helland Pettersen som kjenner området og historien svært godt er også med oss.

Turkameratene ønsker deg velkommen, og skulle du bli sliten, har du hele søndagen å hvile ut på.

Det er stengt for kommentarer.